Hans Nielsen Hauge ble født på Rolvsøy i Fredrikstad i 1771 og regnes som en av Norges viktigste lekpredikanter, samfunnsbyggere og gründere. På fødestedet hans er det i dag et museum og besøkssenter, og sporene etter Hauge finnes fortsatt i både Fredrikstads byrom og landskap. Historien hans engasjerer den dag i dag, over 200 år etter hans død i 1824.
Hans Nielsen Hauge ble født på gården Hauge på Rolvsøy 3. april 1771. Etter sin død 29. mars 1824, ble han gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo. Arven etter Hauge markeres fortsatt – både nasjonalt og lokalt – med arrangementer, utstillinger og minnesteder. På fødestedet hans ligger i dag Hans Nielsen Hauges Minde, et fullrenovert museum og besøkssenter som gir innblikk i hans liv, tro og samfunnsengasjement.
Hans Nielsen Hauge senteret | Rolvsøy
Var det her han så lyset? Ikke godt å si. Men sikkert er det at en av Norges største vekkelsespredikanter opplevde noe helt spesielt ute på jordet …
Her kan du vandre inn i historien i det lille trehuset der Hans Nielsen Hauge vokste opp sammen med sine foreldre og 10 søsken, se ut på jordet der han hadde sin store åndsopplevelse, og lese om hans oppvekst på de nylig avdukede informasjonstavlene. På besøkssenteret som ligger vegg i vegg, kan du også oppleve guidede omvisninger etter avtale og se utstillingen om Hans Nielsen Hauges liv og virke.
Hans Nielsen Hauges spor i Fredrikstad og i Gamlebyen
Visste du at flere av husene i Gamlebyen har historiske røtter til Hans Nielsen Hauge? Og ikke minst har hatt stor betydning for hans liv?
Neste gang du er i Gamlebyen, kan du jo se etter disse bygningene som på mange måter har formet Hans Nielsen Hauge.
Les mer bygningene
Det røde huset ved Raadhusgaten/Smedjegaten
I dette huset jobbet Hans Nielsen Hauge som slaktersvenn i Madame Kruses kjøttforretning i 1795. Han var da 24 år gammel. Det var lang reisevei herfra og hjem til barndomshjemmet på Rolvsøy, derfor både bodde og arbeidet Hauge i huset her i et halvt år. Det heter seg at han opplevde å bli utsatt for mange fristelser mens han var svenn og at her var den eneste gangen han ble beruset. Etter endt svennetid, reiste han så tilbake på gården og foreldrene på Rolvsøy.
Tømmermann og høker Nils Pedersen Bersøes hus
I 1797 året etter Hauges store åndsopplevelse og samme året som han ble arrestert, samlet Hans Nielsen Hauge over 400 mennesker til møte i dette huset. Nils Pedersen Bersøe ble senere leder for haugianerne i Fredrikstad. Hauge hadde mange husmøter som taler i området i og rundt Fredrikstad på denne tiden. Møtene ble kritisert av prestene, siden lekpredikanter som Hauge ikke hadde lov til å samle større forsamlinger uten prestens godkjennelse. På denne måten fikk Hauge rykte på seg for å være en “uromaker” og prestene mente han forstyrret ro og orden.
Fredrikstad Hovedvakt (Slaveriet ved Bastion 5-området)
I 1797 holdt Hauge en av sine husmøter hos slektninger på Glemmen. Han ble da anmeldt av sogneprest Urban Gottlief Feiermann, og fengslet for første gang. Hauge ble satt i arrest ved Fredrikstad Hovedvakt. Men da han skapte stor uro blant de andre fangene, ble han etter to dager flyttet til byens Rådhus på Torvet.
Det Gamle Rådhuset på Torvet
Her ble Hauge sittende i en måned fra 27 desember 1789. Folk i området strømmet til fengslet når de hørte Hauge satt her. Det sies at han mens han satt fengslet, brukte han tiden på å skrive. Vi vet at han etter disse ukene i arresten i Fredrikstad, var fast bestemt på å fortsette arbeidet sitt, og han hadde nå også med seg noen nylige utarbeidede forsvarsskrifter under ermet. Disse inneholdt krass kritikk av prestene.
Hvem var Hans Nielsen Hauge?
Vekkelsespredikanten og forkynneren Hans Nielsen Hauge har hatt stor betydning for utviklingen av kristendommen i Norge, men hans liv og virke har også på mange måter virket inn på samfunnsutviklingen.
Det hele startet i året 1771 da bondegutten Hauge ble født inn i en religiøs familie som en av 10 barn i det lille huset på Hauge, Rolvsøy. Han vokste opp under fattige kår som ulærd bondesønn, i en tid med store omveltninger i maktstrukturene. Det var bondeopprør i hele Europa, og den industrielle revolusjonen brakte med seg nye muligheter. Som 25 åring hadde han sitt åndelige gjennombrudd på et jorde rett bortenfor barndomshjemmet sitt.
Denne opplevelsen satte dype spor i Hans Nielsen Hauge, som ledet til hans etter hvert så omfattende forkynnervirksomhet. Den startet i det små i familiens hus med samtaler rundt bordet, og deretter gikk hans engasjement videre i nærmiljøet og rundt på de lokale gårdene der han holdt mange husmøter på kveldstid. Hans engasjement brakte han til Kristiania, og til sist ut små og store byer rundt omkring i landet.
I perioden 1797 til 1804 vandret han rundt til fots med strikketøyet i hendene i store deler av Norges land for å forkynne. Han livnærte seg ved å ta seg arbeid på ulike gårder rundt omkring i landet, mens han på kveldstid samlet vennelag og forkynte. Disse vennelagene ble utgangspunktet for bevegelsen Haugianerne. Hauge-bevegelsen bidro til at Hans Nielsen Hauge fikk distribuert sine 33 bøker og utallige brev, og ble en folkebevegelse som forandret Norge og tok til orde for at ikke bare predikanter skulle ha rett til å forvalte og formidle den kristne læren.
Hans Nielsen Hauges engasjement og forkynnervirksomhet var ikke tillatt på denne tiden. Det var kun prester som fikk lov å forkynne Guds ord og lære opp almueheten. Derfor ble Hauge flere ganger arrestert og satt i fengsel. Dette satte naturligvis preg på hans helse, og han var i perioder svært syk. Han fortsatte likevel utrettelig sitt arbeid når helsen var god.
I tillegg til sin forkynnervirksomhet, var Hans Nielsen Hauge opptatt av samfunnsansvar, lese- og skriveopplæring, kvinnerettigheter og likeverd i samfunnet. Hauge startet opp flere bedrifter og bidro til tusenvis av nye arbeidsplasser. Han var blant annet med på å starte opp papirmøller, trykkerier, bokbinderier, gruveselskap, rederier og handel av ulike slag. Hauge var på mange måter forut for sin tid og fortsetter den dag i dag å være en inspirasjon for innovasjon.
På slutten av sitt liv bosatte Hauge seg i Oslo. Etter en lang og tung rettsak som pågikk i hele ni år, ble han i 1814 dømt til to års fengsel for å ha brutt Konventikkelplakaten og for å ha fornærmet presteskapet. Etter dommen sluttet han med sin reisevirksomhet, men fortsatte sitt forfatterskap. Han fikk et mer forsonende forhold til prester og embetsmenn, og fikk i 1820 også erstatning fra staten for tapt inntekt og formue. Hans Nielsen Hauge døde i 1824 og ble 53 år gammel. Han ble gravlagt på Gamle Aker Kirkegård i Oslo. Hauge fikk flere barn, men det var kun Andreas Hauge som vokste opp.
Lær mer om Hans Nielsen Hauge på Hauges Minde.